Normann

Laster inn bilde
Domkirkeruinene
Domkirkeruinene - bildet er tatt ved en tidligere anledning
Helge Johnsen

Hundetreff på Domkirkeodden

Våren 2021

Uten hund dro vi på hundetreff på Domkirkeodden i Hamar, 1. mai 2021. Det var RDSG Elverum/Hamar omegn som arrangerte et aldri så lite vårtreff for dansk-svensk gårdshund denne varme vårdagen.

Selv om dette ikke er helt sant så kan vi vel si at dette var vårt første steg til hund. Planene og forberedelsene har vi holdt på med i lengre tid. I mange år har ønsket om hund vært en del av livet vårt. Men samtidig har andre ting stadig blitt prioritert foran. Som barn, hus, bil og alt det vi synes skal være på plass.

Men dette hundetreffet ble enda et steg nærmere å bli hundeeiere. Vi ønsket å bli bedre kjent med rasen dansk-svensk gårdshund. En rase som egentlig hadde gått litt under radaren vår. Derfor var det ekstra viktig å kunne få se og ta på i virkeligheten.

Det er nok av informasjon på internett om rasen. Men det betyr så mye mer å treffe et individ i virkeligheten og ikke minst snakke med og eiere og oppdrettere. Alt dette er med på å vektlegge om dansk-svensk gårdshund er en rase for oss.

Etter en dialog med en av distriktskontaktene for Innlandet så ble vi invitert med på treff. Pga. korona så hadde jeg tenk å reise alene. Vi skulle være utendørs på et stort friluftsområde. Så jeg anså risikoen for smitte svært liten. Så jeg valgte å ta med minstemann på treffet. Og det var en baktanke med det.

Jeg er vokst opp med hund og tenker at det er den mest naturlige ting i verden. Men våre barn er ikke vandt med hund. Selv om vi har familie, venner og naboer med hund så er det likevel en distanse mellom oss og hundehold.

Derfor ble det en aldri så liten studietur for min del. Jeg ville se hvordan minstemann taklet å treffe på så mange hunder. Vi tok en liten peptalk før vi gikk ut av bilen. For jeg vet at når det samles 20-isj individer så blir det litt markeringer, lek, fart og spenning. En av måtene hunder kommuniserer på er å lage lyd. Det var da jeg observerte minstemann fra øyekroken.

Det gikk veldig bra. For han ble det en reise. Han har etter treffet fått større selvtillit i møte med hunder som vi kjenner. Det gjør at han har en langt større glede av å treffe de enn tidligere.

Selve hundetreffet gikk bra. Vi var med ca 1,5 time før vi sakte men sikkert snek oss unna mens de ande fortsatte turen sin rundt på Domkirkeodden og Jernbanemuseet. Jeg hadde fått dannet meg et bilde av hunderasen, eiere og et par oppdrettere. Miljøet virket engasjerte og inkluderende. Alt dette ble tatt med i avgjørelsen om dansk-svensk gårdshund er en rase som passer oss.

Jeg må vel også innrømme at jeg allerede hadde begynt planleggingen og før treffet hadde kontaktet noen oppdrettere. For det er ikke bare rasen som skal passe men også kjemien med oppdretter også. Det er mange brikker som skal på plass.

Selve treffet var viktig for å få mange brikker på plass.

Bilder

Nei jeg har ikke et eneste bilde fra selve treffet. Det angrer jeg på. Så bildet på toppet et et utsnitt av noe jeg hadde liggende på mobilen fra sommeren 2019.

Hvorfor ingen bilder? Vel, jeg anser liksom andres hunder som deres eiendom. Selv om det ikke er så farlig å ta et bilde eller legge ut et bilde av en hund så er det liksom ikke helt greit heller. Så jeg fikk meg ikke til å ta frem mobilen under treffet.

Trykk for å lese eller legg igjen kommentarer