Normann

Laster inn bilde
Datamaskin med bilde av en hund som hilser på en hånd
Bilde av Daniel Frank fra Pexels
Helge Johnsen

Vi skal treffe en oppdretter

Vi er enda et steg nærmere

Vi har de siste ukene vært i kontakt med en oppdretter av dansk-svensk gårdhund. De har ei tispe som nå er drektig. Men i skrivende stund vet de ikke hvor mange valper det blir og lista over interessenter er lang. Kommer vi igjennom nåløyet?

Vi har har hatt en skriftlig dialog via e-post og Messenger de siste ukene. Oppdretteren har vært inne på radaren min en stund og de virker seriøse. Når jeg i vår spurte distriktskontakten om hvilken oppdrettere vedkommende anbefalte så var denne oppdretteren en av dem.

Et lite hint på Facebooksiden til oppdretteren om at var utført en parring ble den endelige dråpen. Så jeg tok kontakt og presenterte oss som familie, våre ønsker om hund og planer.

På grunn av korona og perioder med nedstengning i området så har ikke et fysisk treff vært mulig. Men nå åpner det seg en mulighet og vi har satt en dato for at vi skal besøke dem.

Jeg kjenner jeg er ubehagelig nervøs. Jeg føler jeg legger hodet på blokka klar til å bli hugget av. Jeg er nok mest nervøs for at vi skal få avslag.

De har sagt de ikke vet hvor mange valper det blir og at de kommer til å plukke ut 10-isj personer de ønsker å bli bedre kjent med. Hvis det da blir 4-5 valper så får ikke alle de tar kontakt med en valp.

Blant alle de som er valpekjøpere i 2021 så kjenner jeg på at vi er langt ned på lista. Til tross for alle forberedelser vi har gjort, tilegnet oss kunnskap rundt rasen og hundehold og at jeg er vokst opp med dyr så føler jeg likevel at vi som familie er førstegangskjøper av valp. Det og alle spørsmålene om barna mistenker jeg jobber mot oss.

Men det beste er å være ærlig og ta imot det som kommer.

Trykk for å lese eller legg igjen kommentarer