Kidsa trenger ikke lære koding

Kidsa trenger ikke lære koding

Gi barna dramakurs og musikktimer før robotene begynner å danse

Kidsa trenger ikke lære koding. Gi barna dramakurs og musikktimer før robotene gjør dem overflødige. Det haster.

Dette skriver Nina Andersen-Borud i et innlegg i Dagens Næringsliv.

Når jeg var barn fikk jeg høre det samme. I år 2000 vil roboter styre verden, vi ville ha flyvende biler og middagen vil bestå av en pille ikke helt ulik tyggegummien til Willy Wonka og alle vil være uten arbeid. Den eneste jeg visste om på 90-tallet som faktisk trodde på flyvende biler i 2000 det var Frithjof Arngren. Samtidig så hadde jeg et håp om at han visste noe alle vi andre ikke visste om.

Men jo nærmere vi kom lanseringen av endret verdensbilde, flyvende biler, roboter og arbeidsledighet jo større ble frykten for Y2k. Alt fokus ble flyttet over til at alle datamaskiner skulle slutte å virke i samme øyeblikk vi klirret i glassene og klokken slo 00:00 natt til 1. januar 2000.

Vi glemte robotene, de flyvende bilene og Willy Wonka sin tyggegummi. På NRK hadde de livesending fra ulike steder i landet. De kunne fastslå at ingenting hadde endret seg og at det var lys i Keplerstjernen av Vebjørn Sand utenfor Gardermoen.

Hopper vi enda noen år tilbake, til samme år jeg ble født, hadde The Buggle en kjempehit med sangen Video Killed The Radio Star. Sangen ble skrevet to år tidligere men var fortsatt aktuell og nådde hitlistene verden rundt. For når VHS nå var på vei til å bli allemannseie så var det mange som fryktet fremtiden til radioen.

Nesten 40 år senere så kan vi trygt si at vi lytter mer enn noen gang. Spesielt om vi slår sammen alle verdens radiokanaler, lydbøker og podcaster. Ingenting av dette hadde jeg fått om ingen før meg kunne kodet de linjene med kode. Den koden som gjør det mulig for at jeg kan høre på radio fra aller verdens hjørner eller høre på P4 Misjonen når det passer meg best.

Dagens digitale teknologi gir oss muligheten til å lytte mye mer enn tidligereDagens digitale teknologi gir oss muligheten til å lytte mye mer enn tidligere

Før jeg fortsetter så ønsker jeg å hoppe noen år tilbake i tid. Y2k er igjen et aktuelt tema på NRK Dagsrevyen. Den nye mobiltelefonen til min mor kan ikke sende SMS. Den eneste i husstanden med et snev av digital kompetanse er meg.

Den gangen var det jo slik at man måtte igjennom en rekke innstillinger for å stille inn mobiltelefonene til å kunne både sende og ta imot SMS. Det var ikke som i dag hvor man kan skru på mobiltelefonen så virker alt med en gang.

15 år senere så er det ingen barn som kan å stille inn en mobiltelefon så den kan ta imot og sende SMS. Dette tar vi alle for gitt at skal fungere av seg selv. Og det gjør det. Takket være noen smarte hoder som med digital kompetanse har gjort det enkelt for oss selv.

Barn håndterer og lærer ny teknologi rasktBarn håndterer og lærer ny teknologi raskt

Det barna kan nå er å scrolle, klype, zoome, sveipe og trykke. De unge som i dag skal lage neste generasjon sveiper til både høyre og venstre i søken etter en make. Fingrene farer over nettbrettet i en hastighet som får meg til å undre om min generasjon var den siste generasjonen uten et snev av Supermann sine gener i seg.

Det er likevel en ting jeg biter meg merke til blant de unge. For selv om de er eksperter på å bruke et nettbrett og datamaskiner så har de ingen forståelse av mekanismen bak. Hvis noe går galt kan de ikke fikse det. De kan heller ikke skape noe. For de kan kun å være forbrukere.

De aller fleste barn i dag har en digital forståelse lik det min mor i 1999 hadde. De forventer at noe skal fungere, hvis ikke må de ha hjelp.

Jeg liker ikke helt navnet Kodeklubb. Det kunne like gjerne hete Digital Kompetanse-klubb. Det svinger ikke så godt av det navnet, så vi beholder Kodeklubb. Vi utnytter barnas ferdigheter i bruken av nettbrett og datamaskiner og lærer dem å forstå den grunnleggende mekanismen bak.

For mange barn er møtet med kodeklubb eller koding i skolen et møte hvor de lærer og forstår en rekke ting som skolebøkene ikke kan gi dem. Digital kompetanse vil være viktig i fremtiden.

På samme måte som at VHS aldri tok livet av radioen så vil ikke koding ta livet av kunst og kultur.