Retten til å reparere – og modifisere – sine egne ting

Jeg har tidligere skrevet om Kia sin ansvarsfraskrivelse, der garantitiden og mangel på reservedeler i praksis fungerer som en utløpsdato på bilen. Jeg har også delt en steg-for-steg-guide for hvordan man bytter batteri på en Husqvarna robotgressklipper for å gi den nytt liv, fremfor å bare kjøpe ny. Begge deler kretser rundt det samme temaet: Hva betyr det egentlig å eie en ting i dagens bruk-og-kast-samfunn?

Noe jeg derimot ikke har skrevet så mye om, er retten til å modifisere eller nødreparere ting man selv eier, og hvordan store aktører ofte forsøker å bruke nettopp dette mot deg som forbruker.

Right to repairBruk denne lenken som snarvei til overskriften Right to repair

«Retten til å reparere» (right to repair) er en politisk og juridisk bevegelse som gir forbrukere sterkere rett til å fikse ødelagte ting fremfor å kaste dem. EU har vedtatt egne direktiver for å gjøre reparasjoner enklere og billigere, noe som på sikt også påvirker norske forbrukere gjennom EØS-avtalen. Hovedinnhold i reglene

• Tilgang på deler: Produsenter pålegges å tilby reservedeler og verktøy til en rimelig pris, slik at også uavhengige verksteder kan utføre jobben.
• Utvidet garanti: Hvis du velger reparasjon i stedet for et helt nytt produkt, utvides den lovfestede garantien eller reklamasjonsfristen for det reparerte produktet.
• Forbud mot blokkering: Produsenter kan ikke lenger bruke programvare eller fysiske sperrer som hindrer uavhengige reparasjoner eller bruk av uorginale deler.
• Lavere avfall: Målet er å redusere mengden elektronisk avfall og kutte klimagassutslipp ved å forlenge levetiden på vanlige husholdningsvarer som hvitevarer og mobiler.

En knekt seng og et rigid regelverkBruk denne lenken som snarvei til overskriften En knekt seng og et rigid regelverk

For en tid tilbake kjøpte vi en ny seng på IKEA til min sønn. Gleden varte imidlertid ikke lenge. Allerede etter et par dager knakk den ene sengevangen tvers av. Årsaken var åpenbar: En stor kvist midt i det bærende trematerialet hadde svekket styrken betydelig. Siden det var sent og vi trengte en trygg soveplass der og da, fant jeg frem en hullplate og skrudde den fast over bruddet for å hindre total kollaps og skadebegrense.

Da vi senere dro tilbake til IKEA for å reklamere på produksjonsfeilen, fikk vi først blankt avslag. Begrunnelsen? Jeg hadde "modifisert" sengen. At treverket allerede hadde feilet på grunn av deres egen materialsvakhet, og at hullplaten var en ren nødreparasjon, spilte visstnok ingen rolle. Først etter en god porsjon argumentasjon der jeg måtte bevise årsak og virkning, seiret fornuften til slutt, og vi fikk byttet sengen.

Hvem eier egentlig tingene dine?Bruk denne lenken som snarvei til overskriften Hvem eier egentlig tingene dine?

Denne opplevelsen illustrerer et langt større problem enn en dårlig sengevange. Hvis du forsøker å skadebegrense, reparere eller forbedre et produkt, får du raskt beskjed om at du mister alle rettigheter. Det sender et farlig signal om at du egentlig ikke eier produktet ditt. Du har i praksis bare kjøpt retten til å bruke det, helt til det går i stykker på produsentens premisser.

Vi snakker høyt om det grønne skiftet, miljø og sirkulærøkonomi. Skal vi ta dette på alvor, må fremtidens produkter lages på en helt annen måte. Produkter bør designes og konstrueres slik at man kan reparere dem selv med enkle grep og standardverktøy. Det burde ikke være behov for spesialverktøy, lukkede økosystemer eller avanserte tekniske manualer for å bytte ut en slitedel eller fikse en åpenbar feil.

Reservedeler til folketBruk denne lenken som snarvei til overskriften Reservedeler til folket

I tillegg må reservedeler gjøres bredt tilgjengelig for oss privatpersoner, ikke bare holdes eksklusivt for autoriserte verksteder til blodpris. Når en produsent tviholder på monopolet sitt på deler – slik jeg opplevde med ombordladeren til Kiaen – fratar de oss i realiteten muligheten til å forlenge levetiden på tingene våre.

Det gir ingen mening, verken økonomisk eller miljømessig, at en fullt fungerende maskin, bil eller et møbel skal kasseres bare fordi produsenten nekter deg å fikse den, eller straffer deg for å prøve.

For meg handler retten til å reparere om mye mer enn å bytte ut et dødt batteri eller skru inn en hullplate. Det handler om å ta eierskapet tilbake. Det handler om retten til å ta vare på de tingene man har betalt for, uten å bli straffet for å være løsningsorientert og bruke sunn fornuft.